Å finne ut at man er gravid kan være forbundet med alt fra umiddelbar lykkefølelse til sterk redsel. Felles for alle gravide er imidlertid at det oppstår et trygghetsbehov som er sterkere enn ellers. Det er «nesting time». Et trygt hjem for familie og barn må på plass. Grunnfjellet i de fleste familier er jobben. Det er her inntektene og garantien for at man vil klare seg bra kommer fra. Å miste jobben mens man er gravid vil derfor nesten alltid være en stor krise. Våre lovgivere har tatt konsekvensen av dette og langt på vei nedfelt et forbud i arbeidsmiljøloven mot å si opp ansatte som er gravid. Ordlyden er som følger: «Arbeidstaker som er gravid kan ikke av den grunn sies opp. Oppsigelse som finner sted i denne perioden, skal anses å ha sin grunn i dette forhold dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig».
Loven er altså klar. Det er ikke anledning til å si opp en ansatt fordi hun er gravid. Så hvordan kan det da ha seg at kvinner likevel blir sagt opp mens de er gravide? Det skyldes at det gis en annen begrunnelse for oppsigelsen enn graviditeten. Typisk skylder arbeidsgiver på en pågående nedbemanning. Og da oppstår det et vanskelig bevisspørsmål. Ville oppsigelsen funnet sted uavhengig av graviditeten? Det kan selvsagt være riktig at oppsigelsen ville funnet sted uansett. Bedriften vil selvfølgelig heller aldri innrømme at de har hatt mindre edle motiver for oppsigelsen enn en nedbemanning. De vil antakelig reagere sterkt om noe slikt i det hele tatt antydes. I en kynisk kapitalistisk verden er det likevel dessverre slik at en gravid kvinne, fort kan bli ansett som mindre verdt enn andre arbeidstakere. Etter fødselen vil hun være lenge ute i permisjon, hun vil antakelig arbeide mindre, hun vil få flere sykedager og kanskje ikke være like motivert. Den gode lønningen hennes kunne kanskje vært brukt på noen andre som gav bedriften mer igjen for pengene?
Vel vitende om at slike kyniske holdninger, uttalt eller uuttalt, eksisterer, oppstiller lovgiver en bevisbyrde for årsaken til oppsigelsen som svært ofte fører til at oppsigelser av gravide blir stemplet usaklig. En oppsigelse som finner sted mens en kvinne er gravid anses gitt på grunn av graviditeten, med mindre noe annet er «overveiende sannsynlig». Det er altså en sterk bevisbyrde som påhviler arbeidsgiver. Det holder ikke at det er mest sannsynlig at oppsigelsen ikke har noe med graviditeten å gjøre. Det må være betydelig flere argumenter som støtter opp om et slikt syn enn det er motargumenter.
Det samme vernet som her er beskrevet gjelder om oppsigelsen gis i permisjonen. For at du skal slippe (i den grad det er mulig) å forholde deg til en slik oppsigelse sier loven at oppsigelsen ikke har noen virkning før etter endt permisjon. Hverken oppsigelsestiden eller søksmålsfristene løper før du er tilbake på jobb.
Fram advokatfirma tilbyr inntil 20 minutter gratis vurdering av din sak.
Ta kontakt for en uforpliktende samtale. Du kan bruke kontaktskjema under her, eller ringe fagansvarlig direkte på telefon 64 90 80 00.
Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.
