Barnebidrag betales av den av foreldrene som ikke bor fast med barnet. Hovedregelen er at foreldrene selv skal inngå en privat avtale om hva barnebidraget skal være. Ofte står imidlertid partene langt fra hverandre i forhold til hva man mener man skal betale. Da må bidraget fastsettes av det offentlige.
NAV har laget en egen bidragskalkulator som beregner barnebidraget på bakgrunn av foreldrenes inntekt og omfanget av samværet. Det beløpet denne kalkulatoren kommer frem til er ofte det man ender opp med å måtte betale.
Utgangspunktet
Utgangspunktet er at man må presentere og dokumentere en ny utregning som medfører en endring på mer enn 12 prosent. Dette kravet må være oppfylt etter at det er gjort fradrag for samvær. Årsaken til at man opererer med et slikt grunnkrav er at man ønsker å forhindre at det hele tiden gjøres små justeringer i bidrag. Dette vil igjen skape bedre forutberegnelighet for partene.
Momenter av betydning i vurderingen
Av betydning i vurderingen vil være underholdskostnaden, hvor mye mer eventuelt en av partene tjener enn den andre, den økonomiske evnen til å betale barnebidrag og hvor mye samvær det er, for å nevne noen sentrale poeng.
På bakgrunn av praksis fra NAV og sivilombudsmannen skal her redegjøres for noen eksempler på når det kan være grunnlag for endring av et barnebidrag.
Dette har man anledning til i kraft av EØS-avtalen. En av de fire friheter i henhold til denne avtalen er at det skal være fri flyt av arbeidskraft. I et lavkostland vil den bidragspliktige får vesentlig lavere inntekter. Når NAV da skal fastsette hva bidraget skal være må det på den ene side ta hensyn til at barnebidraget ikke settes så lavt at man får en urimelig forskyvning av forsørgingsplikten. På den annen side kan ikke den bidragspliktige betale bidrag som om han hadde lønn fra Norge. Fra NAV-praksis kan vi vise til en sak hvor en lege fikk fastsatt inntekten til kr 225 ooo etter å ha flyttet utenlands. Det ble vist til at ved å sette inntekten på dette nivået ville han bli i stand til å dekke en rimelig andel av underholdskostnadene.
Dersom en av foreldrene slutter i jobben for å ta utdanning kan det være grunnlag for en endring av bidraget. Vilkåret er at vedkommende må ha «rimelig grunn» til å være uten inntekt. Det er videre et krav om at det må være snakk om «vanlig utdanning». Vilkåret vil normalt være oppfylt om en person som ikke har prioritert utdanning tidligere og samtidig har mange år igjen i arbeidslivet, ønsker å sette seg på skolebenken. Det blir en vurdering av nødvendigheten av utdanningen i det konkret tilfellet. En høyt utdannet person med bare noen får år igjen av arbeidslivet vil kanskje kunne få vanskeligheter med å oppfylle kravene. Velger vedkommende å studere må det betales bidrag som om inntekten var høyere enn den er.
Det er ikke uvanlig at personer med god utdanning sier opp stillingen og begynner for seg selv. Da går vedkommende normalt også betydelig ned i inntekt. Også her blir det et spørsmål om det forelå rimelig grunn til inntektsreduksjonen, og i forlengelsen av det, hva bidraget skjønnsmessig skal settes til. Etter vår vurdering bør det offentlige være svart tilbakeholden med å skape vansker for personer som ønsker å ta den risiko det er å starte for seg selv, med den mulighet for å skape noe som kommer samfunnet til nytte i form av inntekter og arbeidsplasser.
Her vil den bidragspliktige kunne ta ut liten lønn og heller ikke ta ut utbytte. Det er særlig det siste som kan være problematisk for det offentlige ved fastsettelse av hva bidraget skal være. Sivilombudsmannen har uttalt at man ikke kan pålegge noen å ta ut utbytte, men at muligheten for utbytte må tas hensyn til ved den skjønnsmessige fastsettelsen. Vi er ikke nødvendigvis enig i denne vurderingen. Uansett vil det offentlige neppe kunne basere seg på hva utbyttet potensielt er.
Ikke sjelden ser man at den som skal motta barnebidrag ikke tjener så mye som vedkommende kunne ha gjort. Med noen unntak er det inntektsevnen og ikke den faktiske inntekten som skal danne grunnlag for hva den pliktige skal betale i bidrag. Flesteparten av sakene vi håndterer vedrørende barnebidrag handler om nettopp at den som mottaker bidraget ikke utnytter sin inntektsevne. Vi har god erfaring med å få redusert bidraget som en følge av dette.
Ovennevnte er eksempler på vanlige saker hvor bidraget reduseres. Det finnes mange andre grunnlag en reduksjon kan skje på. Det er viktig å vite hvordan forvaltningen fungerer når man skal forsøke å få redusert et bidrag. Måten å argumentere på og fremleggelsen av dokumentasjon er av avgjørende betydning for å vinne frem. Ta kontakt så hjelper vi deg med saken. Det kan være en god investering om du skulle vinne frem. Ikke minst på det menneskelige plan, for det er ikke lett å akseptere urettferdighet.
Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.
