Som de fleste vet så har inngåelse av ekteskap betydning utover at ekteparet sverger troskap til hverandre. Med det samme ringen settes på fingeren begynner ekteskapsloven å gjelde med sin regulering blant annet av formuesforholdet mellom ektefellene. Denne artikkelen handler om fremgangsmåten man må benytte om man ønsker en annen økonomisk ordning enn den som ekteskapsloven foreskriver. Redskapet for å avtale slike avvikende ordninger er ektepakten.
Etter ekteskapsloven har ektefellene felleseie. Ser man bort fra retten til å kreve skjevdelt det man hadde med seg inn i ekteskapet samt arv man har mottatt og gaver fra andre enn ektefellen (på nærmere vilkår) eier man alt sammen. Ektefellene kan imidlertid avtale i en ektepakt at det skal være helt eller delvis særeie. Ved fullt særeie er alt det man eier og senere kommer til å eie ens eneeie. Ved delvis særeie bestemmer man at enkelte eiendeler eller deler av formue bare skal være den ene ektefellens. Hva særeiet omfatter ved delvis særeie må spesifiseres i selve ektepakten.
Man kan også tidsbegrense et særeie. Man tenker f.eks. at om man har klart å holde sammen 10 år og fortsatt ønsker å være sammen så bør særeie bli omgjort til felleseie. Det kan også stilles betingelser for særeiet. F.eks. at særeie blir felleseie om partene får felles barn. Endelig kan det avtale at man har særeie i live, men felleseie ved død. Går man fra hverandre gjelder særeie-regelen, men om en av partene dør (det kan avtales at dette bare gjelder den ene av partene) omgjøres særeiet til felleseie. Er det ikke særkullsbarn med i bildet, kan det også avtales at den andre ektefellen får sitte i uskifte med den annens særeie.
Den nevnte skjevdelingsretten er en rett man har etter ekteskapsloven. Skjevdeling må kreves, den inntrer ikke automatisk. Dog vil de fleste som har et skjevdelingskrav kreve nettopp skjevdeling ved et ekteskapsbrudd. I en ektepakt kan man avtale at skjevdeling ikke skal gjelde, eller være begrenset i forhold til hva som følger av loven. Ved å innskrenke skjevdelingsretten, utvides felleseiet. De samme varianter som for særeie kan benyttes. Altså det kan avtale helt eller delvis skjevdeling, man kan tidsbegrense retten, stille betingelser, la det gjelde bare den ene ektefellen (helt eller delvis), bestemme at det bare gjelder ved død, eventuelt bare den enes død.
Felleseiet deles ved opphør av ekteskapet. Etter loven er det ikke adgang til å dele felleseiet før den tid. I ektepakt kan man avtale at det skal være rett til å kreve deling av felleseiet selv om ikke ekteskapet har opphørt. Det er ikke så ofte dette alternativet velges, kanskje fordi mange ikke anser det som praktisk.
Skal ektefellene gi hverandre store gaver må det alltid opprettes ektepakt. Denne regelen gjelder særlig i forhold til kreditorer. Ektepakter tinglyses normalt (for å få vern mot kreditorer). Dermed får kreditorer informasjon om at den av ektefellene som skylder penger overfører jordisk gods til ektefellen.
En ektepakt må være skriftlig. Den må også underskrives av to vitner. Skal ektepakten ha såkalt rettsvern mot kreditorer må den også tinglyses i ektepaktregisteret i Brønnøysund. Dersom eiendom overdras må ektepakt i tillegg tinglyses på eiendommen som overdras sitt blad i grunnboken.
Gebyr til det offentlige ved tinglysing er kr 1. 516.
Vi har fastpris på opprettelse av ektepakt. Ta kontakt så setter vi opp en time til dere. For spørsmål kan fagansvarlig for arverett kontaktes på tlf 64 90 80 00 eller på e-mail post@framadvokat.no
Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.
