Lovens arveregler passer ikke for alle. Noen har en klar mening om hvordan eiendeler og verdier skal fordeles, for eksempel at datter skal få hytta ved strandkanten, og nevøen skal få veteranbilen.
Andre har knapt tenkt igjennom hva som skal skje med det de etterlater seg. Det er imidlertid lurt å danne seg en mening om hvordan eiendelene og verdiene skal fordeles for å sikre at ditt siste ønske blir fulgt, og for å forhindre at det oppstår en opprivende konflikt mellom arvingene.
Kanskje ønsker du å sikre din ektefelle best mulig når du faller fra, kanskje ønsker du å sikre dine barn fra et tidligere ekteskap, eller kanskje har du en klar formening om hvem som skal få hvilke eiendeler?
I så tilfelle bør testamente opprettes.
Ektefeller kan opprette et gjensidig testamente der det fremkommer hva som skal skje avhengig av for eksempel hvem av ektefellene som faller fra først, og hva som skal skje når lengstlevende går bort.
Det gjensidige testamentet kan betinges av at ektefellene ikke får nye livsarvinger eller for eksempel at samlivet ikke opphører ved skilsmisse. Det kan også bestemmes at det som kommer til uttrykk i det gjensidige testamentet skal være en arvepakt. Det vil si at det ikke kan endres så fremst ektefellene ikke er enige om det, og at det ikke kan endres ved den ene ektefellens død.
Alternativt kan ektefellene opprette testamente uavhengig av hverandre. En ektefelle som sitter i uskiftet bo kan også råde over sin del av boet i testamente, så fremt ektefellen ikke tidligere har forpliktet seg igjennom en arvepakt.
Uavhengig av om gjensidig testamente opprettes eller ektefellene velger å opprette testamente uavhengig av hverandre må man være oppmerksomme på at arveloven setter visse begrensninger på testamentets innhold.
Det kan bestemmes at ektefellen kun skal få 4 ganger folketrygdens grunnbeløp, og ikke mer i arv etter førsteavdøde ektefelle. I så tilfelle er det viktig at begge ektefellene kjenner til testamentet og at ektefellens arverett er begrenset til 4 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Livsarvingene, barna til ektefellene, har rett på sin pliktdelsarv som er på 2/3. Pliktdelsarven kan ikke begrenses i testamentet, men er etter loven oppad begrenset til en million til hvert barn, eller kr 200 000,- til hvert barnebarn. Den siste 1/3 kan ektefellene selv bestemme over i testamente. Det kan for eksempel bestemmes at denne skal gå til en nevø, en søster eller en organisasjon.
Dersom ektefellene ikke har livsarvingene kan de råde over sin formue slik de ønsker i testamentet, dog slik at ektefellens arverett er ivaretatt.
Enkelte disposisjoner må videre gjøres i testamente for å være gyldig. For eksempel kan du ikke gi bort en bil når du ligger på dødsleiet, uten at dette gjøres i testaments form. Videre må disposisjoner som i realiteten skal gjelde etter din bortgang gjøres i testaments form.
Testamentet må videre følge visse formkrav for å være gyldig.
Trenger du hjelp til å opprette et testamente som best mulig tilgodeser dine barn eller din ektefelle? Lurer du på om du må opprette et testamente for at en disposisjon skal være gyldig? Fikk du ikke svar på det du lurte på? FRAM Advokater tilbyr første henvendelse gratis og uforpliktende. Våre advokater tar kontakt med deg etter å ha lest din forklaring av saken.
Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.
