Enkelt forklart kommer en kontrakt/avtale i stand ved at en part setter frem et tilbud som en annen part aksepterer. Dette høres enkelt ut men det er imidlertid ikke alltid lett å fastslå om to parter har inngått en bindende avtale.
En av grunnene til dette er at avtaler ofte gror frem etter forhandlinger. Spørsmålet blir derfor ofte om man er kommet så langt i forhandlingene at det kan sies å være inngått en bindende avtale.
Grunnregelen er at en avtale som kommer i stand ved forhandlinger er inngått når partene er enig om alle vesentlige punkter. Her skal det redegjøres for momenter av betydning for å ta stilling til om dette kravet er oppfylt.
For at skriftlighetskravet ikke skal gjelde må man dog snakke om en avtale som i noen grad kan sies å være et sammensatt avtaleforhold. En helt enkel avtale om kjøp av en gjenstand vil vanskeligere kunne ses på som bindende uten signatur. En mer omfattende avtale med mange punkter og underpunkter vil letter anses for å være kommet i stand uten signatur.
Det mest sentrale ved en avtale er prisen. Har man kommet til enighet om hva man skal betale for noe er dette en klar indikasjon på at partene har ment å binde seg. Men hva om man for eksempel er uenig om hva man skal betale for? Da dempes betydningen av at pris er avtalt.
Særlig om det er avtalt pris vil disse to faktorer ytterligere underbygge at det er inngått en avtale. Man har for eksempel avtalt at det skal betales 250 000 for en bil. Bilen skal leveres mandag den første, og pengene skal overføres til konto xxx samme dag. Dette er forhold som er av vesentlig betydning for begge parter. Det er også snakk om veldig konkrete forhold som viser at man ikke bare leker med tanken om å inngå avtale. Enighet om disse punkter viser at man er forbi de uforpliktende forhandlinger.
Måten partene har forholdt seg til avtalen gir en god pekepinn på om det foreligger en avtale.
Dersom en båt skal leveres et annet sted i landet, og eieren seiler den dit hvor kjøper bor viser dette at vedkommende innretter seg etter avtalen. Om motparten er fullt klar over hva selger driver med uten å reagere vil han slite med å hevde at det ikke er avtalt å kjøpe båten. I alle fall om man er enig om prisen.
Om du vet at motpart ikke har ment å binde seg på tross av at det er mye som taler for at han har gjort akkurat det, kan du ikke utnytte situasjonen ved selv å innrette deg etter avtalen. Du må være i god tro om at det er inngått en avtale. Og denne troen må være aktsom. Hva ville en normalt forstandig og oppegående person ha trodd?
Det er forskjell på å si «Jeg kjøper bilen for 250 000» og utsagnet «Jeg vil anta denne bilen er verdt ca. 250 000.» Aksepteres første utsagn foreligger det klassisk avtalebinding i avtalerettslig forstand.
Om en av partene vet at den andre parten er helt avhengig av å selge båten han allerede har, taler dette mot at det kan være inngått avtale om kjøp før denne forutsetningen er oppfylt.
I avgjørelsen må det ses hen til om avtalen har tilstrekkelig substans og innhold til at det er riktig å kalle det en enighet. En test for å si noe om dette er vurdere avtalens funksjonalitet. En avtale skal regulere et rettsforhold mellom to eller flere parter. Er man enige om nok punkter i avtalen til at denne avtalen på en funksjonell måte kan regulere rettsforholdet mellom partene?
Spørsmålet om det er inngått bindende avtale er svært skjønnsmessig. Skal man vinne frem med sin påstand i en slik sak gjelder det å argumentere for seg. Ta kontakt så hjelper vi deg med denne argumentasjonen, eller eventuelt skriver et brev for deg til avtalemotpart hvor vi viser «hvor skapet skal stå».
Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.