Mange private grunneiere har vannfall på eiendommen som de ønsker å utnytte til å lage et såkalt minikraftverk (mellom 100 og 1000 kw). Etableringen av minikraftverk på eiendommen skal enten dekke eget energibehov og/ eller selges til det lokale kraftselskapet.
Det kan være svært mye penger i energi og fallrettigheter, selv i den målestokken vi snakker om her. I denne artikkelen skal vi ta for oss et av de mest sentrale juridiske tema ved oppstart av minikraftverk, nemlig spørsmålet om det trengs konsesjon?
Det skal strengt tatt bare gis ett advokattips, og det er at du ikke bør ta noen sjanser. Er du bare litt usikker så bør du melde tiltaket til Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE)
Dersom vannfallet du eier ikke er vernet mot utbygging til kraftverk (dette må du selvfølgelig undersøke) og tiltaket heller ikke er til skade eller ulempe (vi kommer tilbake til dette) er det ikke nødvendig å melde til NVE. Praksis er imidlertid at bygging av minikraftverk meldes, og dette er også vår klare anbefaling.
Det meste av den dokumentasjonen som hører med til en melding av tiltaket må uansett vedlegges en søknad til kommunen. Dersom utbyggingen ikke medfører skade eller ulempe er alt du trenger tillatelse fra kommunen jfr. plan- og bygningsloven. Minikraftverk kan først bygges når kommunen har gitt igangsettingstillatelse. For ordens skyld nevnes at dersom det må søkes om konsesjon så skal det ikke samtidig søkes etter plan- og bygningsloven.
Her skal gis noen eksempler:
Dersom det er tvil med hensyn til om man må søke om konsesjon om minikraftverket kan man be NVE om å avgjøre spørsmålet. Det er viktig å legge saken frem på en måte som gjør at denne vurderingen tipper i din favør.
Et anlegg som i utgangspunktet ikke trenger konsesjon blir konsesjonspliktig om vannføringen reduseres til under den alminnelige vannføringen. Dette blir sett på som at man har forsøkt å omgå regelverket om konsesjon. En slik omgåelse er straffbar. Mest sannsynlig får man et klekkelig forelegg fra vassdragsmyndighetene. Er man heldig så slipper man unna med et pålegg om retting fra direktoratet. Man får da mulighet til å rette opp i forholdene og gebyr påløper først om fristen man har fått oversittes.
Dette er en forholdsvis omfattende prosess. Prosessen har etter hvert blitt standardisert hvor man i praksis følger egne maler utarbeidet av NVE. Det er ikke mulig å gå i detalj her, men nevnes skal at det skal vedlegges en konsekvensutredning og at det skal redegjøres for hydrologiske forhold og produksjonsberegninger. Det nevnes også at det skal vedlegges oversiktskart, fotografier og oversikt over berørte grunneiere og rettighetshavere. Det er også viktig å kunne liste opp hva man har tenkt å gjøre for å redusere eventuelle negative konsekvenser.
Like greit å komme i gang. Kan ta opptil 3 år før NVE har behandlet saken. Etterpå skal den på høring hos fylke og kommune. Til slutt fatter NVE endelig beslutning etter først å ha gjennomført en sluttbefaring.
Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.