Dersom du har blitt sagt opp fra jobben kan det være grunnlag for å kreve en sluttpakke. Men når er du i posisjon til å kreve en sluttpakke og hvor mye bør du kreve? Les videre og du vil stå bedre rustet i forhandlinger om sluttpakke med arbeidsgiver.
Det enkle svaret på spørsmålet er at dersom du har en god sak så er du også i god posisjon til å kreve en sluttpakke.
En arbeidsgiver som er i tvil om hvorvidt oppsigelsen er saklig vil lettere godta en romslig sluttpakke enn en arbeidsgiver som har gjort alt riktig i prosessen frem mot oppsigelsen og som har gode grunner for oppsigelsen.
Sentrale faktorer for hvilken posisjon du har ved forhandlinger om sluttpakke vil være:
Har du høy lønn og en profilert stilling er det mye som står på spill både for deg og arbeidsgiver. Taper arbeidsgiver i retten kan erstatningskravet bli svært stort, og det vil være naturlig å minimere denne risikoen ved å sette seg til forhandlingsbordet for å se om partene kan enes om en sluttpakke.
Du vil også normalt ha mulighet økonomisk til å ta en sak mot arbeidsgiver, hvilket selvfølgelig arbeidsgiver er klar over.
Jo eldre du er jo sterkere vernet vil du være mot en oppsigelse, noe som igjen styrker din posisjon ved forhandling av sluttpakke. Dette henger sammen med at utsiktene til å få ny jobb normalt blir dårligere jo eldre man blir.
Er man eneforsørger, nettopp har kjøpt bolig, ikke vil få jobb med samme lønn osv, er dette forhold som har betydning for sakligheten av oppsigelsen, og følgelig vil arbeidsgiver kunne ønske å gi en sluttpakke.
Dersom du ønsker stillingen tilbake, kan du ta ut søksmål og nedlegge påstand om at oppsigelsen er ugyldig og må ses helt bort fra. Oppsigelsen settes til side om du når frem med kravet, og du kan fortsette som før i stillingen.
Det kan ta lang tid før det foreligger en rettskraftig dom, og i denne perioden må arbeidsgiver betale deg lønn. Ganske ofte ser vi at arbeidsgivere da kommer på banen med et tilbud om en sluttpakke, som ofte er så bra at den ansatte er villig til å trekke saken.
Arbeidsgivere vurderer det da slik at en løsning med å tilby sluttpakke kan være fornuftig all den tid de likevel i lang tid har en lønnsplikt. Mange ønsker heller ikke at den ansatte som står i stillingen skal få fortsette å gjøre de samme arbeidsoppgavene som før, som han eller hun har rett til. I dette klimaet er det forståelig at sluttpakke blir vurdert.
Vi ser også at mange ansatte som har valgt å stå i stillingen, «gir opp», og godtar en sluttpakke som blir tilbudt eller hele tiden har ligget på bordet, fordi de synes det er for tungt å gå på jobb et sted man ikke er ønsket.
Om man skal godta en sluttpakke i en slik situasjon er en vurdering som må tas konkret. Noen opplever det som uproblematisk å stå i stillingen, og vil ikke en gang vurdere en sluttpakke.
Andre er mer enn villig til å diskutere rammene i en sluttpakke, etter å ha stått i stillingen en tid. Poenget i denne henseende er at en ansatt som står i stillingen ofte vil bli tilbudt en sluttpakke, og har generelt en god forhandlingsposisjon vedrørende størrelsen på sluttpakken.
Dette henger selvfølgelig sammen med ovennevnte. De fleste sluttpakker ligger i størrelsesordenen 3-12 måneder. I tillegg hender det at arbeidsgivere som har opptrådt klanderverdige gir en skattefri oppreisning.
Mange arbeidsgivere tilbyr arbeidstakere å slippe arbeidsplikt i oppsigelsestiden, og kaller dette en sluttpakke. Du skal være klar over at de aller fleste arbeidsgivere ønsker at oppsagte arbeidere ikke jobber ut oppsigelsestiden.
Det er de samme hensyn som for en ansatt som står i stillingen som gjør seg gjeldende. Det kan være ubehagelig å møte noen man har sagt opp fra jobben daglig i flere måneder.
I tillegg er ikke alltid yteevnen til den oppsagte den beste i oppsigelsestiden. Lønn må arbeidsgivere betale i oppsigelsestiden uansett. At du slutter umiddelbart er som sagt antakelig et pluss. Godta derfor ikke en «sluttpakke» som bare gir deg arbeidsfri i oppsigelsestiden.
Det er antall månedslønner du får i sluttpakke utover lønnen du skulle hatt i oppsigelsestiden som er naturlig å kalle for sluttpakke.
En rettsnor for å komme frem til en minnelig løsning om en sluttpakke er å beregne hva man maks vil kunne få i erstatning ved en rettssak. Så justerer man seg ned minst 1/3 ved fremsettelse av kravet. Får man en sluttpakke på halvparten av det man kunne oppnådd ved en rettssak, og også dekket advokatkostnader, er dette en sluttpakke man bør være fornøyd med.
Om det beregnes feriepenger av penger som mottas som etterlønn er et forhandlingsspørsmål. Vederlag som ytes i form av sluttpakke skal beskattes som vanlig lønn.
Dette gjelder ikke oppreisning som er skattefri opptil 1,5 G. Sykepenger kan man normalt motta i tillegg til etterlønn (avtalt lønn etter oppsigelsestiden), så fremt det fremgår av sluttavtalen at man står fritt til å ta nytt arbeid selv om man mottar etterlønn.
Man skal ikke «straffes» for å være syk, og siden en frisk person kunne mottatt etterlønn og lønn fra ny arbeidsgiver, skal også den sykemeldte kunne motta etterlønn og sykepenger.
Dagpenger mottar man ikke før ytelsene etter sluttavtalen har opphørt. Har man fått en stor utbetaling, omregnes denne utbetalingen til antall månedslønninger, hvor man altså ikke har krav på dagpenger.
Fram advokatfirma bistår hvert år et stort antall arbeidstakere i tvister med arbeidsgivere hvor forhandlinger om sluttpakke ofte er et tema.
Vi gir deg en kort gratis og uforpliktende gjennomgang av din sak. Vi undersøker samtidig om du har krav på fri rettshjelp.
Ta kontakt for en uforpliktende samtale med fagansvarlig direkte på telefon 64 90 80 00.
Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.
